søndag 25. november 2007

Johar!

Nå er vi endelig tilbake i Dhaka etter 3 innholdsrike uker i Adompur. Der har vi kommet i gang med arbeidet vi kom hit for; på klinikken, barneskolen og Training Centeret. På Training Centeret har vi bodd sammen med 12 nydelige santaljenter som vi allerede har blitt veldig glad i!

Her får dere et innblikk i vårt møte med Adompur:

- Spesielle santalhileskikker
- Nydelig natur
- Mørk og fuktig matsal
- Spise med hendene (høgre)
- Ris og karri hver dag
- Kokt vann med bålsmak
- Masse søt te
- Vanvittig deilig ananas, kokos og bananer
- 3 måltider om dagen = tre sultne jenter
- Kaldt vann i dusjen
- Doen – et hull i bakken
- Raping, smatting og harking
- Kykkeliky om morgenen
- Dyr og insekter overalt
- Flaggermusjakt på rommet
- Harde senger
- Vonde rygger
- Klesvask for hånd
- Oppvask i kaldt vann fra brønnen
- Strømbrudd i flere timer hver kveld
- Hjemmelengsel
- Herlige santaljenter
- Ofte bønnestund
- Santalitimer – adi muskil (veldig vanskelig)
- Santalilærer med lite engelskkunnskaper
- Brodering – vår nye hobby
- Brenne søppel
- Dans og sang om kveldene
- Kommunikasjonsproblemer
- Mye stirring
- Hår under armene
- Dårlig mage = dårlig lukt
- ”Målrettet liv” – dagelige påminnelser om vår kjære far
- Endelig tid til å lese MYE i Bibelen
- Mye mygg, men lite malaria (heldigvis)
- Tidelige kvelder og tidligere morgener
- Utålmodige, men herlige og skjønne barn på barnskolen
- Forsyninger av brød og vann fra vår kjære Sojoni (skolens rektor) - vi trodde aldri vi skulle sette pris på tørre loffskiver uten pålegg og lunkent vann!
- Omsorgsfulle samtaler med vår gode, kule, søte, snille (smisksmisk) mentor, Kristina.
- Fantastisk stjernehimmel
- Lysende insekter
- Rolige omgivelser i forhold til Dhaka

”Det enkle liv” er ganske spennende!


For dere som lurer på om vi har blitt rammet av syklonen, så har vi ikke det. Vi er i trygge hender, og har det kjempebra :)


”Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, han gir deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning! ”
2. Tess 2, 16-17

4 kommentarer:

Anonym sa...

Å - dere skulle ikke tro det, men jeg misunner dere virkelig!! Bangladesh var nok egentlig dit jeg først ville... Unner dere alle flotte opplevelser, selv om det er mye tungt og annerledes. Ha tro til Gud! Klem fra Japan

Anonym sa...

Hei jenter.
Nå har vi funnet fram til siden deres. Vi er Berit og Sigmund. Takk for sist foresten.Veldig, veldig hyggelig å bli kjent med dere.
Ellers skjønner vi på bakgrunn av stikkord listen deres at hverdagen er sammensatt av masse opplevelser.
Ønsker dere Guds velsignelse videre. Ber for dere.
Vi har det bra. Har nå vært en uke Kambodsja og tre uker her på Coral island. Tent. En mnd siden vi var sammen!
Ha det godt alle tre!

vh
Berit og Sigmund

Mari sa...

Hei Berit. Mari her. Søskebarnet altså:) For en bra blogg dere har! Ser utrolig fint ut der nede! Fantastiske farger! Så spennede det må være. -Og rart...og annerledes...
Nå er det ikke lenge til jeg drar til India i to uker (22. desember). Gleder meg enda mer nå når jeg fikk se de fine bildene deres på bloggen her! (Ikke det at india er akkurat det samme, men. Litt lignende må det jo være...) Håper det. Ok.
Håper du koser deg, og har det topp! Klem fra Mari

Anonym sa...

Hei, Andrea
Det var en opplevelse å lese bloggen, du store mi tid ! Forstår at dette er både givende og krevende. Men det er jo ved å gi at man får. Var på en juletilstelning i helga med fint program, der to forskjellige snakket om samme tema (uten av å vite om hverandre) at vi er unike, det er bare vi som kan fylle akkurat vår plass. Vil hilse til dere alle tre og si at dere er UNIKE hver for dere og ingen andre enn du/dere kan fylle deres plass i bangladesh med deres evner og gaver. Samtidig som dere er en unik gruppe som tilsammen blir mye mer enn dere er hver for dere - "sammen er vi sterke-fenomenet", der en kan sette mot i hverandre etc. Ber for dere.
tante Randi i Flekkefjord